mandag 26. mai 2008

Bensinsprisene

Jeg blir så frustrert over folks komplette mangel på ettertenksomhet i saker som dette at jeg gidder overhodet ikke bruke tid på å organisere og formulere noe, jeg velger å spy alle argumentene ut i et ustrukturert kaos. At det da blir mindre sannsynlig at noen tenker etter en gang ekstra, eller noe som ligner, får i denne omgang vike for mitt super-ego.

For å sette ting litt i perspektiv: Om man tar hensyn til kjøpekraften i befolkningen har Norge en av Europas billigste bensinpriser. At vår kjøpekraft er latterlig stor gjør naturligvis bensinprisene latterlig høye fordi vi er latterlige nok til å betale.

Norge tjener fett som faen på at oljeprisene i verden er rekordhøye. Norge er også den institusjonen som skal betale for ditt liv i framtida, med pensjon og alt av velferd - kanskje det er greit at de tjener litt penger? Bil er ikke en menneskerettighet, men en luksusvare vi har vent oss så jævla mye til at vi tror vi er (og da kanskje blir) avhengige av det. Argumentet om at fattige land rammes hardest av de høye oljeprisene er ingenting verdt - det er det sinnsykt ekstreme forbruket i den vestlige verden, spesielt USA (naturligvis), som presser oljeprisene opp. Store oljeselskaper, som Statoil, ser sitt snitt til å tjene penger og velger da naturligvis ikke å avstå fra penger for ikke å forverre den humanitære situasjonen i verden - de er da mennesker. Men det er jo heller ikke den humanitære situasjonen vi hører noe om - det er de 14 kronene det koster å få en liter ferdig bensin pumpa inn i tanken på bilen din. Å tro at noe som helst bærekraftig, som lavere bensinpriser, vil oppstå ved ikke å kjøpe bensin fra Statoil og Shell i et par uker er bare ekstremidiotisk og trist at noen tror. Om man skal ta øko-siden kan man jo si at om man digger så jævli hardt å spy masse dritt og faenskap ut på resten av menneskeheten bør man vel betale for det også. Sannsynligvis har man også bare godt av å gå til jobben et par ganger i uka. Om alle nordmenn gjør det, vil nasjonalhelsa stige betraktelig og sykehuskøene vil minskes. De millionene dette bidrar med i form av redusert underskudd hos sykehusene kan brukes til oppussing av veier. Det bør være et passende beløp - noen fåtalls millioner.

Jeg er forøvrig helt enig om noen vurderer å skjelle ut kollektivtraffiken som om jeg hadde ansvaret for den. Kollektivtrafikk er, av alle ting, noe av det mest fullstendig selvfølgelige at Staten bør eie og drifte uavhengig av markedssvingninger/interesser/whatever og annet statistisk piss.

tirsdag 6. mai 2008

Upoplulære oppfatninger?

På tide å bli upopulær igjen. På tide å snakke ut om Josef Fritzl-saken.

Det første som vel også er bortimot det værste med hele denne pakka er medienes vinklinger. Både DB og VG har gjentatte ganger brutt det som i følge PFUs retningslinjer er god presseskikk i forhold til å overøse oss med totalt irrelevant informasjon - vi får se bilder av Fritzl på stranden (der han "fråtser" på samme måte som alle middelklassenordmenn i syden) i Thailand der han får massasje, vi får høre om hans eiendommer (og hvor nært de ligger områder der pedofile voldtekter har funnet sted, voldtekter som ikke har noe med Fritzl å gjøre), vi får vite alt om hans økonomiske situasjon, vi får vite hvilke vitser Fritzl ler av og generelt alt annet man trenger for komplett, offentlig personuthenging. Si gjerne at dere syns han fortjener det men det er likefullt ikke tillatt for pressen å holde på slik. Dessuten er det en grunn til at rettssystemer eksisterer - enhver kan ikke håndheve sin egen rettsforståelse, ikke om man har håp om det minste snev av siviliserte former for liv.

Videre må jeg påpeke at media legger altfor mye inn i denne saken. Det har ikke vært mulig å åpne en nettavis på ukesvis uten å se Fritzl, han har vært på alle forsider hver dag og han har vært av de største sakene på alle Dagsrevyene siden avsløringen. Riktignok er dette en kjip forbrytelse å gjøre men den er langt på nær viktig nok i samfunnsmessige anliggende til å få denne type oppmerksomhet. Det er enormt tydelig at det er sensasjonsfaktoren som blir spilt på hele veien her - overskrifter som "INCESTMONSTERET" sier sitt.

Så til forsøket på å forsvare selve handlingene med i det minste noe som minner om et intellektuelt perspektiv. La oss folde ut det store bildet oppå det lille. Samtlige av de som har bodd i Fritzls kjeller har levd et liv i sus og dus sammenlignet med hvordan livene til fattige i den tredje verden er. Hele den vestlige verden er klar over tilstandene i u-land, men gjør "ingenting" med det - er ikke det egentlig like ille som aktivt å gjøre noen fortredt? Å være aktivt passiv, for å si det sånn? Jeg ville heller vært noen år i en kjeller med nok mat, vann og ordentlige sanitærforhold enn noen år i slummen i Honduras - det vil de fleste.

Det Fritzl har gjort er å skape et fengsel for sin datter. Hun har rett og slett vært i fengsel i 26 år - men det har mange andre også. Og hun er på ingen måter den første av disse som ikke har gjort noe galt.

Disse folkene som har blitt holdt fanget av Fritzl har selvfølgelig gått glipp av den normaliserte integreringen i samfunnet - ikke at det nødvendigvis er negativt. Ikke før du bo i samfunnet. Disse personene vil sannsynligvis få traumer - men hvorfor? Om man ser på det fra naturens side er det ingenting som sier at man skal få traumer av noe som helst - det er kun menneskets oppfatning av rett og galt som legger grunnmuren for vår oppfatning av "normale" reaksjoner til "unormale" hendelser eller handlinger. Ettersom rett og galt heller ikke er mer enn menneskeskapte systemer er det ingen grunn til å få psykiske reaksjoner på noen av dem. Derimot, får du et kriseteam med psykologer hengende over deg som forteller at det er "normalt" å reagere sånn og sånn, så det gjør ikke noe om du også gjør det, da er det fort gjort å havne på traumsesida. Om en hel verden forteller deg for et monster faren din er som har gjort det han har gjort - da er det ikke enkelt å forbli upåvirket.

Med dette sier jeg ikke at det Fritzl har gjort er forsvarlig eller på noen annen måte en handling som ikke fortjener korrekt straff. Poengene mine er at det finnes viktigere, mer omfattende problemer som er mye mer realistisk å gjøre noe med. Denne saken dreier seg rundt en håndfull mennesker - tell til tyve, så har like mange barn dødd på grunn av fattigdom. Man må klare å begrense seg i fordømmingen av saker som denne - selv om en handling påvirker andre mennesker i negativ forstand må man se det fra mer enn en vinkel. Jeg har ikke til hensikt å komme med mine oppfatninger omkring hva som burde gjøres i oppfølgingen av denne saken, der er det mange nok stemmer fra før. Jeg velger å stille meg på de(n) svakes side i dette tilfellet.

søndag 4. mai 2008

Døde barn

Dagbladets lørdagsbilag, Magasinet, hadde en erketypisk forside denne uka. "Hvert år dør rundt 40 småbarn av ukjent årsak i Norge. Hvor mange av dem som er drept, får vi aldri vite." Min første reaksjon var et ikke velmenende "huff da". Men la oss se - 40 barn i året? Hvert år dør det, som et resultat av fattigdom, nesten 10 millioner barn. Det blir over 26 500 om dagen, et hvert tredje sekund. 18 hvert minutt. Det tar altså to minutter og 12 sekunder mellom hvert 40. barn som dør. (kilde) Og dette er barn som dør av kjente årsaker som vi kan gjøre noe med. De 40 som dør av ukjente årsaker kan vi uansett ikke hjelpe - annet enn å gi oss selv en illusjon av mening ved det hele hvis en eventuell morder på et av barna blir tatt.

Skeivt fokus?