Ned med globalisering?

Globalisering er et underlig fenomen. Kort forklart er det illusjonen av at verden har "krympet" som et resultat av kommunikasjonsrevolusjonen, folkeforflytninger, transnasjonale økonomiavtaler, overnasjonale organer (EU, FN osv.) og liknende. Vi har en rimelig positiv side av det og en definitivt negativ en.

Den positive går ut på at landegrensene blir mer og mer utvisket, kulturelle skiller blir mindre og vi får en mer hensiktsmessig verdensordning. Husk at landegrenser ikke eksisterer andre plasser enn i menneskers hjerner (og i et og annet atlas). Men bildet av verden som enhet må nyanseres, her kommer begrepet glokalisering inn. Vi får riktignok "hele" verden inn i stua og internasjonale varer i kjøleskapet men vi eksisterer fortsatt midt i mikrolivet i lokalsamfunnet vårt, godt glokalisert. Som Georg Marcus sa; Alt overalt, men overalt forskjellig. Et godt eksempel på et globalt problem/fenomen for tida er miljøsituasjonen.

Denne globaliseringen kan fort gi følelsen av at vi alle blir integrert som en like viktig del av verdenssamfunnet, der har du i alle fall et av hovedargumentene til nyliberalister som FrP. En sannhet med modifikasjoner som vanlig fra det holdet (som i den tidligere nevnte miljøsituasjonen). Man må ikke glemme at maktmenneskene fortsatt sitter med all makt. At maktbildet blir flytta fra Regjeringen og ned til Brussel betyr ikke at det er fritt fram for Ola Nordmann og Kari Tsjekker til hverken det ene eller det andre, vi fungerer fortsatt som outsidere. Det er snakk om en liten maktelite som utnytter sine ressurser til å gå mer og mer globalt i sine anliggender. De fattige forblir fattige uavhengig av børssvingninger og internasjonale vedtak.

Til nå er det styringssystemet som uten tvil har fungert best demokrati med velferdsstat, slik det funker i Norge. Staten, næringslivet og borgere fungerer både som motvekter og kontrollorganer for hverandre. I et globalisert samfunn vil derimot staten bli en serviceinstans for forbrukere og klienter mens borgerne vil bli redusert til forbrukere i et markedssamfunn. Statsregulering vil bli brutt ned av de overnasjonale organene og vi vil stå igjen med enorme regninger på sykehus, barnehager, skoler og ikke minst (for et gjennomsnittlig FrP-brød) veier. Jeg vet ikke med deg, men på meg virker det urettferdig å skulle ruineres for ting man ikke kan noe for - for eksempel et tilfeldig, ransmotivert brutalt overfall. Eller at ungen din får kreft og at du må betale for å sitte på sykhuset hver dag resten av barnets liv helt til du kan se hvordan det siste desperate hjerteslaget sprer seg i de lyseblå blodårene som ligger og presser mellom den tynnslitte huden og det cellegiftinfiserte skjelettet. Fin ting å havne på gata for.

Jürgen Habermas har skrevet en del om dette med og kommer med påstanden at globalisering fører til at likhetsinnstillingen marginaliseres – sosial utstøtelse tolereres. Dette er spesielt interessant sett i forhold til store deler av vestens forståelse av Muhammed-saken og nyliberalistiske partiers holdninger til innvandreres rettigheter.

Denne nedbrytningen av likhet mellom individer åpner for det skapte trusselbildet. Her er USAs krig mot terror essensiell. I utgangspunktet er terror et eksempel på hevnens avmakt og ledende land på den økonomiske og industrielle fronten utnytter nytteløsheten i terror – drap av uskyldige mennesker fører alltid til reaksjoner, spesielt hvis de er myntet på verdier man selv ikke har.

Dette er, i alle fall i det bildet som blir gitt gjennom media, mer enn nok til å overbevise det som virker som hele USA om at det er forsvarlig å gå til krig mot et ikke-problem som terrorisme er. Nå er de ikke alene om det lengre. Etter innføring av terrorismelovgivning har PST blitt høy på strå og slår ned på utlendinger som overfører penger til utlandet og anklager dem for terrorisme. Og personer (med muslimsk bakgrunn) som skyter litt på en synagoge blir (på grunn av sin muslimske bakgrunn) også anklaget for terrorisme. Dette kan ingen ende ta, tydeligvis.