Feminisme - den ellevte landeplage

I forbindelse med kvinnedagen har det vært mye snikksnakk om feminisme, kvinners rettigheter, burkaer og alt mulig annet som for en stormannsgal traktorfeminist er alt fra satans hjelpere på jord til den største selvfølgelighet i et samfunn. Nå som de verken har noen reelle problemer å klage på eller flere fikse ideer om motsatt diskriminering for "å veie opp" har fokuset gått nedover til muslimske land for å dra fram en jævla gammel debatt om det er mulig å forsvare islams kvinnesyn (noe det selvfølgelig ikke er). Dog, de klarer ikke å legge kjønnskvoteringa helt på hylla (en hylle som begynner å bli rimelig full etterhvert).

På Dagsrevyen her om dagen sto forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland fram og dro den sedvanlige leksa om at i en ansettelsessituasjon der det er likt kvalifiserte av ulikt kjønn bør kvinnen foretrekkes. Ikke nok med det, men hun kom med det sinnsyke argumentet at det er det minste man kan gjøre for å veie opp for all den urett som er blitt gjort mot kvinner opp gjennom tiden. Jeg blir så oppgitt over at noe så usannsynlig innsnerva faenskap faktisk er synspunktet til et medlem av regjeringa at jeg klarer ikke finne ut om jeg skal banne, gråte, le eller analysere henne i hjel. Å påstå noe sånt er som å si at alle tyskere født etter 1945 skal få en eller annen form for kollektiv avstraffelse siden Tyskland var nazismens "hjemland". Skal man straffe menn i dag for at menn opp gjennom historien har handlet i tråd med darwinismen slik alle andre dyr på denne kloden? Er det ikke mer nærliggende å fokusere på at vi faktisk er vesener i tankemessig og ikke minst samfunnsmessig evolusjon (akk, så sakte det går) enn å innføre en lov for å rettferdiggjøre noe som allerede har skjedd med generasjoner av kvinner som er død og begravet for flere mannsaldre (kvinnealdre?) siden? Skal man gi kvinner, akkurat som jøder, fordeler siden de har blitt litt herset med oppgjennom årene? Vi vet jo alle hvordan Israel holder på ved "the axis of evil". Deres oppførsel er noe som bør være en god pekepinn om at det er på tide å stoppe glorifiseringen av undertrykte menneskegrupper kun fordi de har blitt undertrykt og ikke minst rettferdiggjøring overfor disse gruppene som går ut over andre som ikke har gjort noe galt. Det er latterlig, horribel steinalderrett og har ingen plass i et samfunn som vårt.

I tillegg holder overhodet ikke tesen om "likt kvalifiserte" mål i det hele tatt. Om to kandidater på papiret har en liknende, om så identisk utdanning og arbeidserfaring er det fortsatt personlige forskjeller mellom kandidatene. De har naturligvis forskjellig engasjementnivå innenfor en hel rekke aktuelle og uaktuelle saker i jobbsammenheng, de har forskjellige synspunkter på både det ene og det andre, de har forskjellige ambisjoner, de er i det hele tatt to forskjellige personer som naturligvis ikke er i stand til å yte hundre prosent likt. Ut i fra kartlegging av relevante sider ved disse to kandidatene vil det til slutt vise seg hvem det vil være mest hensiktsmessig for den aktuelle beddriften å ansette. Dette er en adskillig mer rettferdig framtoning enn et blindskudd som sier av kvinnen skal inn i bedriften kun fordi hun er kvinne. Det er akkurat like ille som å velge en hvit framfor en svart kandidat basert kun på hudfargen - eneste forskjellen er at det funker i motsatt retning av det vi er vant til å se. Det viser seg å være en jævla viktig forskjell. For hadde det vært bedre om Kate hadde drept Karl? Nei, selvfølgelig ikke. Det ville være akkurat like stikk i strid med alle menneskerettigheter regjeringen prøver å framstå som en ivrig forkjemper for, men allikevel har de føyd inn kjønnskvotering som en del av lovene mennesker i dette landet er nødt til å følge for ikke å miste siste rest av den lille friheten vi har igjen (fengsel) etter at institusjonene har tatt det de krever. Begrunnelse? Vi må jo rette opp de gale handlingene i fortida!

Det er i denne sammenheng nærliggende å stille spørsmålet om dette er noe man må gjennom for å få inn en maktbalanse mellom kvinner og menn. Et nødvendig onde, for å ta den framtoningen. En maktbalanse er selvfølgelig vel og bra - men er det viktig nok til at samtlige menn skal stå i faresonen for direkte diskriminering fra statens side? Er det det minste menn som lever i dag kan ofre ettersom menn som levde for lenge, lenge siden har (som den fysisk sterkeste fra naturens side, noe som gjør en maktdominanse sett i lys av darwinismen selvfølgelig) dominert maktbildet? Nei, det er latterlig. At jeg skal stå i fare for å bli et offer for at regjeringen vil "rette opp feil" som er begått mot helt andre mennesker av helt andre mennesker for en relativt sett inne i helvetes lang tid siden er noe jeg overhodet ikke kan akseptere.

Det ville vært interessant å spørre Tora Aasland om hun mener det samme i yrker som jordmor, sykepleier, førskolen og andre typiske "kvinneyrker".